Veldig spesielt

Som på et hvert annet begrep, finnes det en definisjon av ordet reklame. Definisjonen på en reklame er en kunngjøring som har som endelig mål å få deg til å kjøpe, endre holdning eller agere. Og ja, reklamebransje, dere har fått meg til å løpe å kjøpe.

Ofte dukker det opp nye behov når man ser en reklame. Man kan komme til å storme til butikken for å kjøpe noe man aldri før hadde tenkt på at man engang kunne tenkt seg å ha! Når jeg ser på reklame, opplever jeg ofte at alle produktene som blir reklamert for, fremstår som høyst nødvendige å eie. Selv om produktene fremstilles som nødvendige, kan behovet for produktet først dukke opp etter jeg har sett reklamen. Produsentene forsøker å gjøre sitt produkt til noe man har ønsket seg i lang tid. I reklamepausen på et av yndlingsprogrammene mine dukker plutselig en høyst skjærende stemme opp. Den lyder: «endelig er den her! Brennende peis til din mobil!» Jeg sier bare: «Ja folkens, så endelig er den altså her. Mobilbakgrunnen som forestiller en brennende peis, som vi alle har ventet på så uendelig lenge..»

Jeg synes reklame kan være svært så komisk, og tar på ingen måte disse korte videoene på alvor. Derfor er det rart å tenke på at å lage reklamer faktisk er noens vei til månedlig lønn. Firmaene som reklamer for produkter, har også store ønsker om at deres reklame faktisk skal få kunden til å enten kjøpe, endre holdning eller agere som resultat av å ha sett en film på under et minutt. Dette må være rimelig vrient til tider.

Meg er det imidlertid aldri så lett å lure. En reklame behøver bare å inneholde en god porsjon humor, og du har meg på kroken. Jeg skal analysere en av mine «yndlingsreklamer»(ja, jeg synes reklame er god underholdning). Reklamen er en av bladet «Kamille» sine reklamer.

Denne reklamen fanger min oppmerksomhet med humor. Førsteinntrykket av reklamen er at den er morsom og fengende. Jeg følger spent med under hele reklamen, fordi den fanger oppmerksomheten min og får meg til å ville finne ut hvilket produkt dette kan være. Skuespillere utkledd som rike golfdamer reklamerer for et blad som ønsker å appellere til «folk flest». Slagordet til «Kamille» er «for folk flest.» Man kan si at bladet er for oss «dødelige», som ikke har drøssevis av penger eller sære vaner.

Reklamen går på tv og målgruppen er kvinner fra rundt 20-50 år. Første blikkfang lander på damenes klær. Stilen tilsier at de bruker mye penger på klær. Videre vandrer blikket ned mot bladet den ene damen holder. Tilslutt observerer jeg omgivelsene. Kvinnene befinner seg på en golfbane. Golf har som kjent et rykte på seg for å være en «snobbehobby».

Det at hele filmen er filmet på samme sted, mens karakterene beveger seg, gir større mulighet for å kunne observere alle detaljene i bildet. Damene har på seg fargerike klær, mens bakgrunnen kun er grønn. På denne måten settes personene i fokus. Budskapet kommer frem gjennom muntlig tale. Dette er lettere å følge med på enn masse tekst.

Vokabularet i filmen er tilpasset karakterenes roller. Her brukes ord man gjerne assosierer med snobbete mennesker. Ordbruken er overdrevet, for å tydeliggjøre virkemidlet. Argumentene som taler til bladets fordel, er på en måte snudd på hodet. I filmen er det brukt humor som hovedvirkemiddel. Replikker med ordspill og humor fester seg i hjernen.

Budskapet i denne reklamen er at Kamille er for gjennomsnittsmennesker med hverken altfor lite eller mye penger. Mennesker som har hverdagslige problemer, men heller ikke sliter med de altfor store hindringer.

Så, ka du trur? Et blad med alle dine sider?

Ellisiv : )