Skolesekken min

Jeg har delvis brukt bloggingen til å prøve ut nye måter og skrive på, for å utfolde meg i forskjellige retninger. Nå hadde jeg lyst til å prøve meg på et kåseri..

Jeg har en sterk fornemmelse av at det er en eller annen form for spisende monster i skolesekken min. Det har seg nemlig slik, at hvis jeg legger noe ned i sekken, har det en tendens til enten å forsvinne, eller dukke opp måneder etter at jeg virkelig trengte det. Jeg kan også finne ting i sekken min, som jeg aldri har sett før, eller i hvert fall ikke på veldig lang tid.

Her forleden fant jeg en gammel matpakke. Det var ikke en hvilken som helst matpakke. Dette var en matpakke jeg hadde brukt lang tid på å lage. Jeg husker ikke hva matpakken inneholdt, men jeg kan garantere at det var høy kvalitet på innholdet. Denne boksen med mat var nemlig laget til den dagen vi hadde «matpakkedag» på skolen. På denne dagen skulle vi kåre den «beste» matpakken. Fordi Olga var utpekt til å velge den «beste» av godsakene, var det underforstått at matpakken måtte inneholde frukt og grønnsaker. Faktisk er jeg ganske sikker på at jeg hadde vunnet konkurransen, hadde det bare ikke vært for det gigantiske salatetende monstret som befinner seg i skolesekken.

Hva nå enn dette vesenet er, har jeg mistanker om at den eller det, har sylskarpe tenner. Det er nemlig ikke få ganger det har forsvunnet ting som er laget av metall eller stein. Ikke nok med det. Fyren er frekk også. I tillegg til at uhyret forsyner seg, er det visst ikke alltid sultent nok til å spise opp hele gjenstander. Den eller det bestemmer seg for å legge igjen halve linjaler og karakterkort. Den får det rett og slett til å se ut som jeg har knukket linjaler og revet i stykker egne karakterkort. Det er derfor ikke godt å si hva dette monstret kan finne på neste gang. Spise opp en snøballmelding kanskje? Ja, det skulle tatt seg ut..